SØPPELDUNK PÅ RØMMEN

-Hallo, har du sett søppeldunken min, den til matrester? Det er Nora nabo som ringer, og hun høres oppskaket ut. 

-Skulle ut med en pose matavfall nå, men dunken står ikke ved trappa slik den pleier! Fader i luften, e nå væl ikkje nåkkånj så stjæl søppeldonka vætte?

-Nei, har ikke sett dunken din, svarer jeg. En søppeldunk kan da ikke bare forsvinne i løse lufta? Nei, den er sikkert i nærheten. En times tid senere tar jeg meg en tur bort til Nora for å høre om den er kommet til rette. På vei opp trappa ser jeg at det står jo en liten matavfallsdunk nede ved veien, har hun ikke sett den? Nora byr på nystekt svele og kan fortelle at jo, hun vet om den dunken. Kjæresten Erling har vært ute på detektivrunde og funnet en dunk alene og forlatt et stykke lenger borti veien. Han har akkurat satt den fra seg i oppkjørselen til Nora og ruslet seg en tur nedom løa for å slå av en prat med Olemann.

-Donkjin kan stat der ei lita stund no so fer me sjå ka so skjer. I hære det væl om nåkken kjæm å dre donkjin tebakers der i fant den. Då fer i væl bære be om færlatelse å sæ at i handla i god tru, tenker Erling. Men siden han så at det sto Pilan på klistremerket regner han med at det er riktig dunk han har funnet.

Men Nora er litt oppskjørtet og engstelig for at dunken Erling har funnet kanskje ikke er hennes likevel. Kanskje har han "stjålet" naboens dunk? Nora får hjerteklapp bare ved tanken! Det er da jeg får den geniale ideen om hvordan vi kan finne ut om det er riktig dunk. Det står jo klistremerker med nummer og strekkode på hver, ikke sant?
Jeg sjekker papir-og restavfallsdunken som står ved trappa hennes. Jo da, det står 140 på begge to. Da må det selvfølgelig stå 140 på den litt mindre bioavfallsdunken også. 140 er sikkert nummeret RIR har på gården her, mener jeg. At det tydelig også står Pilan på klistremerkene legger ingen av oss merke til.

Men på bioavfallsdunken ved veien står det ikke 140. Det står 80!
 -Da kan det ikke være din dunk likevel, fastslår jeg. For ingen av oss damene legger merke til at det også her står Pilan på klistrelappen, noe som med all tydelighet forteller hvor dunken hører hjemme. Vi teknisk begavede genier ser kun tall, ikke bokstaver.
-Fader allså, fær et styr, sier Nora oppgitt. -Får dra den tebakers da, legger hun til og begynner den tunge vandringen tilbake til der Erling fant den.Den buldrende lyden av trillende søppeldunk på oljegrusvei høres veldig godt.

Erling og Olemann som står nede ved løa hører plutselig lyden av en tom søppeldunk ute på tur.
-No hære i donkjin fer igjen, utbryter Erling.
-No fern attatt same væn!
-Forte deg opp, så kanskje du rækk å ta søppeldonk-tjuven på fersken, sier Olemann. Men når Erling kommer opp på veien ser han til sin overraskelse at det er jo Nora selv som er ute på vandring med dunken. Hva er det som skjer? Hvorfor drar hun den tilbake?

Imens har jeg gått for å sjekke tallene på mine egne dunker, bare sånn for sikkerhets skyld. Sjekke at "gardsnummeret" 140 står på alle tre, slik jeg innbiller meg at det skal gjøre. Da får jeg meg en skikkelig kalddusj! Der står det 140, 140, 80! Nå skjønner jeg ingenting! Det står jo 80 på min bioavfallsdunk også?

Når jeg beskjemmet og flau kommer bort til Nora sitt hus igjen har Erling akkurat sendt henne avgårde for å hente dunken tilbake for andre gang. Nå står han nedenfor trappa og ser bortover veien der hans kjære Nora på nytt kommer buldrende med dunken etter seg, men nå i motsatt retning.

-He fær dåkkå mikji rart di kvinnfolk. Såg de verskele ikkje at det sto Pilan på klistrelappa då, gliser Erling og rister på hodet. Så forklarer han meg at når det står 140 på de to største dunkene betyr det at de rommer 140 liter. Matavfallsdunken rommer 80 liter, så enkelt er det, legger han til og gliser enda bredere.
-Hekje nåkkå mæ gardsnommer å slekt å gjær sa tala der.

Unnskyld Nora for at jeg tulla oss bort så gale! Vi fikk ikke løst mysteriet om hvorfor dunken din var på rømmen. Men den er iallfall kommet til rette, og det er det viktigste. Kanskje har den helt av seg selv trillet seg bortover Øvre Visnes vei? Eller kanskje har den fått hjelp? Det får vi nok aldri vite. Noen ganger kan det være litt i meste laget dramatisk å bo på Visnes. Det skjer liksom rare ting stadig vekk.

      Ikke lett å se at det står Pilan på klistremerket nei..