I flere uker har vi ventet på at den svarthvite fluesnapperen skal komme tilbake fra vinterferie i Afrika.
-Den er fryktelig sen iår, sa min mann bekymret da siste uka i mai var et faktum.
Sikkert mye motvind på turen oppover i vår, er nok derfor den er så sen. Han håpet i det lengste at det ville komme fluesnapper til gards også dette året.
Som den ekte fuglevenn han er bestemte han seg for at han ville gi en hjelpende hånd i reirbyggingen, litt sånn mann-til-mann-omtanke på et vis.
Hos svarthvit fluesnapper ankommer nemlig HANNEN hekkeplassen en ukes tid før hunnen, og da er det gjerne bråttom å finne egnet husrom og gjøre i stand til "fruen" kommer. Litt bomull i bunnen av kassa blir den sikkert glad for, tenkte Olemann.
-Da trenger den ikke stresse så mye med reirbygginga og kan komme fortere i gang med parringa. Det er jo mye hyggeligere å holde på med!
Sist fredag oppdaget vi at den etterlengtede fluesnapperen var ankommet! I det ene øyeblikket satt den på greina, i det neste satt den i hullet på fuglekassa og tittet inn. Så lynraskt tilbake til greina, att og fram, hele tiden i rastløs bevegelse.
Lørdag morgen da vi sto opp kunne vi registrere at fuglekassa var godkjent som hjem for en ny generasjon fluesnappere. Den lille energiske fuglen var travelt opptatt med å dra reirmateriale til kassa.
-Ble nok glad for bomullen, smilte Olemann lykkelig! Men i gresset nedenfor fuglekassa oppdaget han plutselig bomullen han med kjærlig hånd hadde lagt i kassebunnen..
