Det var en dag tidlig på våren, Olemann husker at graset såvidt var begynt å bli grønt på markene. I kristendomstimen med lærer Ole Herskedal på Lyngstad skole denne dagen hadde de lært at om noen slår deg, da skal du snu det andre kinnet til. I Bergprekenen sier nemlig Jesus: "Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til".
På hjemveien fra skolen snakket kameratene Olemann, Bjørn og Per Ingvar om det de hadde lært i kristendomstimen. Aldri hadde vel en kristendomstime gjort slik inntrykk! Tenk at Jesus hadde sagt at de ikke skal ta igjen om noen slår, men rett og slett snu det andre kinnet til slik at de kan bli slått der også! Siden det sto i Bibelen var det nok sant, men jammen var det vanskelig å forstå!
BIBELHISTORIE I PRAKSIS
-Vi må nesten prøve det ut, foreslo Bjørn da de rundet Bogasvingen. Vi slår til hverandre på liksom, og så snur vi andre siden til. Da ser vi hvordan det virker. Det var et godt forslag syntes Olemann og Per Ingvar!
Per Ingvar har den tøffeste "boksestilen". Han har lest og nøye studert slå-teknikker i Sølvpilen og andre cowboyblader, og løfter knyttneven mye høyere enn Olemann og Bjørn gjør. Det ser skikkelig tøft ut, og Olemann tenker at han også vil begynne å øve på slik teknikk som Per Ingvar har.
Like rundt Bogasvingen var det på den tiden et lite småbruk. Der bodde det eldre ekteparet Hallvard og Martine. Nå står bare løa igjen, resten av tunet er gjengrodd av trær og buskas. Hallvard er på vei mellom løa og huset sitt og får øye på de tre guttene nede på veien som er i full gang med å prøve ut bibelhistorien i praksis. Han tolker det han ser på sin måte, og roper til guttene at han nok så at de kasta stein på marka hans! Svingslagene kan nok til forveksling oppfattes som steinkasting.
-Vi har ikje kasta stæn, svarer guttene.
-Jau, i såg at di kasta stæn! Værsegod å ga å plokke opp att stænan di kasta på markja mi, roper Hallvard med streng stemme og begynner å gå nedover gårdsveien mot guttene. Han nærmer seg med raske steg.
FORKLARINGSPROBLEMER
Guttene skjønner at det blir vanskelig å forklare hva de egentlig holdt på med. Å fortelle at de holdt på å slå hverandre vil nok få dem til å framstå som enda større banditter! Etter et lynraskt krigsråd blir de enige om at flukt er eneste utvei! Skolesekkene på ryggen klasker fra side til side og gjør det tungt å løpe, men skal de komme seg unna må de bare holde ut! Et stykke opp i første "Hustruskalbakken" greier de ikke mer, blodsmaken står i munnen, og de må bare stoppe. De trekker alle et lettelsens sukk når de oppdager at Hallvard ikke følger etter, de var så sikre på at han var rett i hælene på dem!
KONKLUSJON!
I "Hustruskalbakken" står tre slitne gutter og prater om det de har opplevd. Konklusjonen etter bibelhistorie-eksperimentet og hendelsen med Hallvard er lett å enes om. -Om man snur det andre kinnet til, fører det bare til uforutsette ubehageligheter! Kanskje det funka for Jesus i Jødeland for 2000 år siden, men aldeles ikke på skoleveien mellom Lyngstad og Visnes!
Fra denne dagen og helt til sommerferien gikk Olemann, Bjørn og Per Ingvar på linje som tente talglys forbi småbruket til Hallvard og Martine på vei til og fra skolen. De gikk i fullstendig taushet forbi og ønsket at de var usynlige. For sikkerhets skyld - og for ikke å bli mistenkt for rampestreker - passet de også på å gå med nevene godt gjemt i jakkelommene.
De tenkte det var best slik.
